NYHETER

– Bedrifter bør ta samfunnsansvar

15. mars 2018

Kursleder og partner i Webgruppen Nina Furu mener alle bør være seg bevisst på hvordan de bruker ressursene de har. Foto: Tone Gullaksen/Gi bort dagen

Hele organisasjonen får et løft, dersom man bruker ressurser på å gi noe tilbake til samfunnet, mener partner og kursholder i Webgruppen Nina Furu.

–  Som bedrift har man mulighet til å bidra i samfunnet på mange positive måter. Dersom man kanaliserer penger inn i positive aktiviteter, så tror jeg det løfter organisasjonen, en selv og de man gir til, sier hun.

Kursleder og partner i Webgruppen Nina Furu holder kurs i markedsføring på Facebook. Foto: Tone Gullaksen/Gi bort dagen

Webgruppen har gitt bort kurs til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører gjennom Gi bort dagen siden 2015.  Onsdag denne uken holdt Nina Furu og Webgruppen nok et kurs i Trondheim, og denne gangen var det Gatemagasinet Sorgenfri, som fikk gleden av litt faglig påfyll gjennom kurset «Markedsføring på Facebook».

–  Det å gi bort kursplasser er for oss en måte å bidra på, og en måte som er lett å administrere.

Samfunnsengasjerte

Og Webgruppen gjør mer enn å gi bort kursplasser.

–  Vi gir blant annet all mat som er til overs etter kurs til Kirkens Bymisjon. Vi kjøper alltid for mye mat, og maten vi kjøper er god og sunn. En kollega av meg tar turen bort etter ferdig kursdag, og hun forteller at det gir en god følelse.

Nina Furu har siden 1996 jobbet med webkommunikasjon, og har vært redaktør for en rekke nettmagasiner og portaler. Hun har også skrevet en rekke fagbøker, og holder kurs både innen- og utenlands.

Gjøre verden bedre

Nina Furu forteller at hun er veldig opptatt av hvordan vi fordeler og bruker de ressursene vi har.

– Jeg leser en veldig bra bok som handler om hvordan mennesker føler at ingenting er bra nok. Vi skal alltid ha noe mer eller noe som er bedre. Vi tømmer planeten for ressurser, men det er viktig å tenke på at det er mye som er bærekraftig, dersom du ikke har holdningen om at du må ha mer og mer, forteller Furu engasjert.

Her kan du høre om hvordan Nina Furu tar samfunnsansvar:

 

Bevissthet

Hun tror vi kan spre den positive holdningen til ressurser ved å være mer bevisste.

–  Vær bevisst på hvordan du delegerer de ressursene du har til rådighet. Det er det samme om det er dine egne penger eller pengene til bedriften din.

Og hun har flere eksempler.

–  Jeg kan velge hvor jeg vil handle varer- i en liten butikk eller en stor dagligvarekjede. Jeg kan velge å støtte bønder som jeg vet har bedre dyrevelferd, eller jeg kan velge å kjøpe mel hos en møller i stedet for å handle melet på Rema.

Det er disse bevisste valgene som gjør verden til et bedre sted, og som er en grunn til at hun tar samfunnsansvar og deler kunnskap.

–  Uansett om vi har mye eller lite ressurser, så kan vi selv velge hvordan vi bruker de ressursene vi har. Dersom vi er flinke til det, så blir verden til et bedre sted, sier Furu.

Giverglede

Hun blir selv glad av å gi.

– Det betyr veldig mye for meg å kunne hjelpe noen som trenger det. Penger man bruker til det beste for fellesskapet har man glede av mange ganger. Money flows like water. Du kan bruke penger på å dyrke planter, eller du kan bygge deg en dam og ikke dele med noen, sier Nina Furu.

 

 


Hjelp smitter – fortell om det gode du gjør!

Nyhet 28. desember 2017

Gjesteblogg av Øyvind Kvalnes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI

For et par år siden ga jeg ut boka Hjelp: Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre? Den bygger på samtaler med folk som har erfaringer med å hjelpe eller få hjelp. Det jeg oppdaget underveis var at hjelpere gjerne var svært forsiktige med å dele historiene sine om hvordan de har stilt opp for folk i krise. De ønsket ikke oppmerksomhet om sin egen innsats. Det er forståelig. Hjelp er noe vi gjør for at andre skal få det bedre. Derfor kan det kjennes ubehagelig å få søkelyset på seg selv som hjelper. Vi vil nødig oppfattes som skrytete eller selvopptatte.

Et eksempel jeg har sett på er Utsira. Utsira har i mange år vært blant kommunene i Norge hvor folk gir mest penger pr. innbygger til humanitære aksjoner. Til Haugesunds Avis forklarer sirabu Lodvar Mathiassen hvorfor det er slik: «Vi er vokst opp med å gi. Det ligger i folkesjela her. Vi skal gi så det svir.»

At folk fra Utsira og enkelte andre kommuner alltid er ekstra gavmilde, er et eksempel på at hjelp er smittsomt. Folk som enten får hjelp selv, eller er vitner til at andre hjelper og får hjelp, blir gjerne inspirert til å hjelpe selv. De får en opplevelse av at det går an. Det der kan jeg også gjøre. Fantasien får hjelp til å oppdage hvordan vi kan støtte mennesker som trenger det.

Både eksempler som det fra Utsira og forskning viser at hjelp er smittsomt. Dette gjør at hjelpere har god grunn til å overvinne blygselen og motviljen til å fortelle. Ved å dele sine erfaringer, kan de aktivisere andre. En av dem jeg snakket med under arbeidet med boken var Lindis Hurum fra Leger Uten Grenser. Hun var en av dem som jeg opplevde var forsiktige med å sette søkelys på sin egen innsats. Etter samtalene våre ble hun inspirert til å dele, og skrev boka Det finnes ingen andre – det er bare oss, om erfaringene sine med å redde båtflyktninger i Middelhavet, og andre dramatiske feltoppdrag. Trolig er det en bok som har bidratt til å spre forståelsen for at det nytter å hjelpe, og at hver enkelt har et ansvar for å komme seg opp av stolen og prøve å gjøre en forskjell. Vi kommer ingen vei med hjelpsomheten uten å ha synlige eksempler på hvordan det går an å gjøre en forskjell for andre.

Biologen David Sloan Wilson har over flere år hatt en forskningsprosjekt i byen Williamsburg i USA, hvor han selv bor. Der har han sammen med andre forskere forsøkt å kartlegge hjelpsomheten i befolkningen. Til sin overraskelse fant de ut at det var store lokale forskjeller. I noen nabolag var det vanlig å stille opp for hverandre, i andre måtte folk klare seg selv. Hva var forklaringen? I hovedsak ser det ut til å ha lite å gjøre med indre kvaliteter hos borgerne. Det handlet mer om hva som er etablert praksis. Flytter du inn i et strøk hvor det er normalt å hjelpe, så blir du fort en sånn person selv. Havner du derimot i et område hvor hjelpsomhet er sjeldent, så innretter du deg deretter og blir passiv selv.

Jeg tror vi trenger å bli flinkere til å feire og markere hjelpsom adferd. Det finnes en blygsel på dette området som hindrer smitte. Når vi holder tett om hjelp kan det også bidra til å legitimere en passiv innstilling. Ingen andre her stiller opp, så hvorfor skal jeg gjøre det? Da er det bedre å løfte fram de som hjelper, og bidra til en stolthet rundt det å gjøre en innsats for andre. Da normaliserer vi den hjelpsomme adferden, og senker terskelen for at andre også engasjerer seg.


Gi bort-seminar; GDPR for markedsførere

Nyhet 20. desember 2017

Den nye personvernlovgivningen (General Data Protection Regulation, GDPR) som trer i kraft 25. mai 2018 kommer til å påvirke oss som driver med markedsføring ganske dramatisk. Nå har du mulighet for å bli med på et halvdagskurs torsdag 18. januar 2018 mellom kl. 09-12 i regi av Gi bort dagen og Webgruppen for å lære deg mer om hva dette betyr for din organisasjon.

Kurset er åpent og gratis for frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører, og fokuserer på de aspektene av GDPR som vedrører markedsførere. Både epostmarkedsføring, SMS-markedsføring, CRM, remarketing/retargeting, programmatisk annonsering og mer blir påvirket av de nye lovendringene.

På kurset vil vi blant annet gjennomgå følgende temaer:

Hva dekker den nye loven?

  • Hvem er pålagt å følge den nye loven?
  • Databehandleravtaler og partnere du trenger slike avtaler med
  • Hvilke markedsføringsverktøy blir påvirket?

Epost- og SMS-markedsføring etter GDPR

  • Hva kreves av våre epost- og SMS-verktøy?
  • Hvor og hvordan kan du lagre data?
  • Hvordan kan vi få til å beholde eksisterende epost- og SMS-lister?

Personvern og sosiale medier

  • Rammer for remarketing til og fra Facebook
  • Hvordan påvirker GDPR vår bruk av andre sosiale medier?
  • Hva kan vi lovlig spore og kartlegge?

Du kan også lese de offisielle tekstene om den nye loven her.

Klikk her for å delta på Gi bort-seminaret: GDPR for markedsførere

Kurset holdes 18. januar 2018 kl 09.00 – 12.00 hos Webgruppen i Strandgaten 19, rett ved Oslo Sentralstasjon. Kurset er gratis for Gi bort dagens mottagerorganisasjoner.

NB! Vi har begrenset antall plasser og det er derfor ikke anledning til å melde på mer enn 2 deltagere per firma/organisasjon.


Om Nina Furu

Nina er en veteran innen norsk webkommunikasjon, Hun har vært nettredaktør for en rekke nettmagasiner og portaler, og startet Nettredaktørskolen i 2003. Hun rådgir flere av landets største nettsteder, sitter i forskjellige nasjonale fagfora, og har skrevet flere av de fagbøkene som brukes i utdannelser innen webkommunikasjon og sosiale medier på norske høyskoler. Til daglig er hun partner i Webgruppen og holder kurs og foredrag i inn- og utland.

Om Webgruppen

Webgruppen er en tenketank og en kursarrangør. Vi prøver å høste erfaringer og å tenke smarte tanker omkring web og nettbaserte digitale kanaler, for så å formidle disse tankene gjennom bøker, rapporter, rådgivning, kurs og foredrag.

Om Gi bort dagen

Gi bort dagen er en nasjonal drivkraft for frivillighet og giverglede. Vi gjør det mulig for bedrifter å ta samfunnsansvar ved å sette dette i system. Som bindeledd mellom givere (bedrifter) og mottakere (frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører) fasiliterer Gi bort dagen handlingsbasert samfunnsansvar i form av tid, kompetanse eller ting til noen som trenger det. Sammen tar vi ansvar for vårt lokalsamfunn og gjør verden til et bedre sted.


Julekalender ga sommergleder

Blogg 23. august 2017

Før jul var Gi bort dagen i kontakt med Forskerfabrikken som gjerne ville gi bort en gave til noen som trengte det. De ga oss i oppdrag å finne tre organisasjoner som kunne tenke seg en julekalender fylt med spennende og lærerike oppgaver for barn.

Lek og læring for store og små

En av de heldige mottakerne ble Barnas Stasjon i Kristiansand, som gjemte på kalenderen helt til det var dags for vennskapsuka deres i juni. Denne uka var 14 barn mellom 5-8 år samlet, og kalenderen utgjorde flere poster på programmet. Tilbakemeldingen fra Barnas Stasjon var at dette var ”bare så GØY”. Noen av oppgavene løste barna på egenhånd, mens andre fikk de hjelp med. De fikk blant annet trent kreativiteten med å leke og sette sammen byggebrikker. Alt i alt ble det en morsom og inspirerende dag for barna.

Om Barnas Stasjon

Barnas Stasjon er et tiltak for familier i sårbare livssituasjoner grunnet rus- og/ eller psykiske helseproblemer. Målgruppen er barn mellom 0-8 år, samt gravide. Barnas stasjon holder til i Oslo, Drammen, Trondheim, Fredrikstad, Hamar og Kristiansand, og består av både ansatte og frivillige. De tilbyr et trygt møtested for barnefamilier der barnets fysiske og psykiske helse, utvikling og velferd står i fokus. Les mer om Barnas Stasjon.

Om Forskerfabrikken

Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som arbeider for at flere barn og unge skal bli mer interessert i realfag, og bidra til at de forstår disse fagene bedre. De tilbyr mange kurs i forskning og matematikk, og ønsker at dette skal være en naturlig fritidsaktivitet for barn. Les mer om Forskerfabrikken.


Kan utfordringer og frustrasjon gi økt samhold?

Nyhet 30. juni 2017

Fangene på Fortet er en helt ny giver i Gi bort dagen, og de nølte ikke da vi spurte om de ønsket å hjelpe en frivillig organisasjon med en gratis opplevelse. Vi har stor pågang fra frivillige organisasjoner som er på jakt etter opplevelser for sine ansatte, frivillige og brukere. Derfor var det ekstra gøy at vi fikk med oss Fangene på Fortet på å spre giverglede. 

Mange husker konseptet til Fangene på Fortet fra TV-skjermene. Konseptet er bygget på at man skal jobbe sammen i team for å løse oppgaver i tøffe omgivelser. Man blir kjent med nye sider hos de andre man er på lag med, men også seg selv. Frustrasjon, utfordring og mestring er noe av det man møter i de ulike rommene. En slik aktivitet vil i de fleste tilfeller styrke samholdet i gruppen og man får en felles opplevelse man kan snakke lenge om.

Etter stor arbeidsinnsats er det på sin plass å feire

Young Sustainable Impact (YSI) tok kontakt med oss i Gi bort dagen. Innovasjonsdirektøren Didrik Strøhm ønsket å overraske det norske teamet etter deres ekstraordinære innsats, og det angrer han ikke på i dag. Vi i Gi bort dagen ønsket å finne en passende opplevelse for denne gjengen. For oss er det viktig at det skal bli en god match mellom giver og mottaker, hvilket vi fikk til også denne gangen.

Et besøk hos Fangene på Fortet gav de engasjerte ungdommene fra YSI inspirasjon og motivasjon til å jobbe videre med gode løsninger på FNs bærekraftsmål.

Ny giver sprer giverglede

“Når Gi bort dagen tok kontakt syntes vi det hørtes ut som en bra sak å inspirere unge frivillige med aktiviteter som bidrar til bedre samhold. For oss er det å ta samfunnsansvar viktig, vi er med på å gi bort opplevelsen av Fangene på Fortet til frivillige organisasjoner, vanskeligstilte og andre trengende i nærmiljøet hver måned” sier daglig leder Albert Buli i Fangene på Fortet.

Hvis du ønsker å delta på Gi bort dagen – meld deg på som giver eller mottaker

Om Fangene på Fortet

Fangene på Fortet er et aktivitetssenter inspirert av det populære TV-programmet fra TV3. Fangene på Fortet holder til i Oslo og passer både for familier, bedrifter og andre eventer med venner som bursdag og feiringer. I Nydalen kan alle, både små og store prøve seg i 45 ulike celler med utfordringer på forskjellige nivå. 

Les mer om Fangene på fortet

Om Young Sustainable Impact (YSI)

YSI er en organisasjon som er opprettet av ungdom for ungdom. I YSI får ungdom mulighet til å finne gode løsninger på FNs bærekraftsmål i det 21. århundre. Det var etter Paris-konferansen i 2015 at en gruppe norske ungdommer følte seg inspirert til å skape sitt eget konferanse- og innovasjonsprogram. Ett år senere hadde YSI team i fire land med representanter fra hele 25 land. Deres visjon er å bringe de beste unge entreprenørene sammen for å skape og implementere reelle løsninger på FNs bærekraftsmål.

Les mer om Young Sustainable Impact